Ikonisk arkitektur

For å få styrke må bygningen vekke minner hos betrakter om viktige metaforer. Best virker den ikoniske bygningen når den både er innlysende og tilslørt, når den har en komprimert slående form som er lik noe og som åpner for fullføring i tilskuerens tanker. Å gi en følelsesladet erfaring er et aspekt ved en vellykket ikonisk bygning, og dette er en av årsakene til at Daniel Libeskinds Jüdisches Museum Berlin ble et ikon sent på 90-tallet, med form som en utstrukket  davidstjerne.

Jewish_muzeum_svetliky
DANIEL LIBESKIND, JØDISKE MUSEUM (1992-1999), BERLIN

Den estetiske formen vektlegges, og medvirker til at ikonet blir en merkevare, et image, selv om det også står i fare for å bli en klisjé.[1]Formuttrykket må være særpreget for at det skal huskes. Det må være unikt og finnes bare et sted for å kunne bli et landemerke. Bygget blir forsøkt assosiert med stedet, i den hensikt å markedsføre stedet hvor det er lokalisert. Ikoniske byggverk kan ha en form som gir assosiasjoner til det bygningen inneholder eller det bygningen skal brukes til. Digitale tegneverktøy har gjort det mulig å frembringe et stort antall ulike formvarianter, kurvet og kantet. Symbolikk legges inn i formen slik at vi som tilskuere skal assosiere, se og gjenkjenne meningen som er lagt der av arkitektene, eller finne egne assosiasjoner. Noen arkitekter legger en strikt mening inn i bygget, mens andre praktiserer en mer løselig symbolikk.

Norman Foster, Swiss Re (2000-2004), London

I den ikoniske estetikken er formen selve funksjonen, i motsetning til modernismens form som var en følge av funksjon, skriver arkitekturkritiker Paul Jones. Med posisjonering av arkitektur som en form for architainment menes at overflatens utseende og visuelle effekter er vesentlige, slik bygningen er utformet fra utsiden og inn, med utgangspunkt i blikket utenfra. Jones har sett på forholdet mellom ikonisk arkitektur og det sosiologiske, og refererer til de mange ikoniske byggverk som regenererer byer og steder.

Arkitektur bør betraktes som sosial produksjon, reflektert ved at de som har politisk makt forsøker å materialisere status i tillegg til å gjøre arkitekturen sosialt meningsfylt. Forståelsen av at politiske verdier og praksis til en viss grad griper inn i det bygde miljø gir relevans til å reise spørsmål om arkitektens politiske rolle i sosiale sammenhenger.[2]

Les også om samtidens arkitektoniske uttrykk http://winearch.no/arkitektur/samtidens-arkitektoniske-uttrykk/

[1] Charles Jenks, The Iconic Building, (London: 2005), 23, 38, 55.

[2] Paul Jones, The Sociology of Architecture, (Liverpool: 2011), 120, 166.

Save