Økologisk vin – biodynamisk vin

  • Bedre for helsa  – ikke rester av sprøytemidler
  • Miljøet ivaretas – bærekraftig behandling av vinmarken
  • Sunnere og bedre vinkvalitet – redusert svoveltilsetning
  • Gir smak fra druene og stedet de er dyrket
Hest-i-biodynamisk-vinmark
Hest i biodynamisk vinmark

Ønsker du vin laget på en naturlig måte, av druer som ikke har rester av sprøytemidler? Studier av vinprøver har nemlig vist at det finnes rester av sprøytemiddelgift i konvensjonelt produsert vin, selv om mengden oppfattes som ufarlig. Ser du gress mellom vinrankene tyder det på at vinmarken behandles naturlig, uten kunstgjødsel og giftig ugressmiddel. Gresset bidrar til biodiversitet og færre drueklaser siden vinplantene må konkurrere med gresset om vann og næringsstoffer. Færre druer gir mer konsentrasjon i frukten og dermed bedre vinkvalitet, med karakter fra stedet og jordsmonnet.

Det er lover og regler for hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, og disse er forskjellige fra land til land. I EU kan 63 stoffer tilsettes i konvensjonell vin, mens kun 45 i økologisk. Til sammenligning kan vinland utenom Europa lovlig tilsette ca. 350 forskjellige tilsetningsstoffer i konvensjonell vin.

Svovelnivået i økologisk vin i EU må være min. 30-50 mg/l lavere enn i konvensjonell vin (restsukkeret i vinen bestemmer mengden), mens økologisk (organic) vin i USA ikke har lov å anvende svovel i det hele tatt. Svovel (sulfitter) har antioksydanter og er bakteriedrepende, og de fleste vinprodusenter svovler mosten før vinifisering og før flasketapping slik at vinen bl.a. tåler transport og oppbevaring inntil den når deg. Tilføres det større doser svovel, kan det gi en usmak, og allergikere kan reagere med hodepine eller andre allergiske reaksjoner.

Hvordan praktiseres økologisk og biodynamisk vinproduksjon? Hva kreves og hva er tillatt innenfor sertifikatet?

Økologisk vin (sertifiseres av Ecocert, AB, Biological Agriculture)

EcocertABPlantevernmidler, kjemisk syntetiserte insektmidler (sprøytemidler) og kunstgjødsel er ikke tillatt. Gjødsling gis organisk, ofte som humus fra egne vinmarker som har en positiv effekt på biologisk mangfold, og øker bærekraften. Et rikt biologisk mangfold er avgjørende for regulering av skadedyr, befrukting av fruktblomster og nedbryting av organisk materiale til humus. Utøy behandles mekanisk, og sykdommer som meldugg og bladskimmel blir bekjempet med henholdsvis svovel og en blanding av koppersulfat, kalk og vann.

Genmodifiserte organismer, fargestoffer og konserveringsmidler er heller ikke tillatt. Kjemisk produsert gjær kan anvendes, men vinmakerne velger oftest naturlig gjæring ut fra gjærcellene som ligger i drueskallet fordi det gir mer komplekse aromaer enn kjemisk produsert gjær.

Biodynamisk vin (sertifiseres av Demeter)     

Den ødemetersterrikske vitenskapsmann og filosof Rudolf Steiner (1861-1925) utviklet det biodynamiske jordbrukssystem i 1924, som svar på observasjonen av utarmet jord etter introduksjonen av kjemisk gjødsel ved århundreskiftet. Biodynamisk jordbruk er en utvidelse av økologisk jordbruk hvor vinplantene bygges opp til å forsvare seg selv mot sykdom og insekter, og får det de trenger i form av balansert jord. Dynamisert kompost er eneste form for tillatt gjødsel. Kumøkk tilsatt plantepreparatene kamille, vendelrot, eikebark, ryllik, brennesle og løvetann gir vitalitet og fornyet helse til jordsmonnet.

Biodynamisk vitikultur krever nesten konstant arbeid på vinmarken, og ofte brukes hester til å pløye mellom radene for å unngå at jorda komprimeres (som skjer ved bruk av maskiner). Det biodynamiske prinsipp begrenser seg ikke bare til vinmarken, men fortsetter inn i vinkjelleren, med strengere regler under vinifikasjonen. Spontangjæring skjer ut fra gjærsoppene i drueskallet, alternativt kan biodynamisk gjær fra Demeter anvendes.

Domaine Jean Bourdy, Jura, driver biodynamisk og forteller at de tidlig i mars legger en blanding av 27% leire, 72% kumøkk og 1% kjerringrokk rundt vinplantene. I midten av mars lages et brygg av kjerringrokk mot sopp og meldugg som gis to dager før fullmåne, like før påske. I april spres kuhorn fylt med fortynnet kumøkk på vinmarken, som ligger der i 6 måneder, 100 gram pr. ha. Dette forbedrer jordens struktur og bidrar til mikrobiell aktivitet så vel som dannelse av humus. PH-verdien i jorda reguleres, mineraler oppløses og spiring stimuleres. Fra mai til slutten av juli gis en anti mildew og oidium behandling, en blanding av svovel, kopper og urter som gis hver 8. dag. Før innhøsting spres silisium utover markene, en til tre ganger, mot råte og for å hjelpe modningen. Umiddelbart etter høstingen settes kuhornene ut igjen for nye 6 måneder, mens jorden enda er varm og været er fuktig nok til å lage reserver før vinteren.[1]

Forskningsprosjekter i Tyskland (Geisenheim), Australia (Adelaide) og California (Davis) kommer frem til samme resultater som praktiserende vinprodusenter har erfart. Ved å gå vekk fra kunstig industrigjødsel og kjemisk ugressmiddel, og heller velge kompostering og naturlige preparater i vinmarken, gjenopprettes biodiversitet. Vinplantenes vekst og volum avtar, druene blir mindre i størrelse og mer motstandsdyktige mot soppangrep, som er positivt for kvaliteten. Kompost og naturlig gjødsling fører til mer meitemark i jorden.[2] Meitemark spiser døde plante- og dyrerester og har stor betydning for plantenes vekst fordi den lager moldjord og vender de øverste jordlagene. Gangene den lager gjennomlufter og drenerer jorden, og gjør det lettere for planterøttene å vokse.[3] Plantene får dermed bedre betingelser og gir bedre frukt.

MeitemarkVed universitetet i Adelaide i Australia er en gruppe forskere, akademikere og studenter i gang med å undersøke effekten som økologisk og biodynamisk behandling har på jordsmonnet i forhold til sykdomskontroll, drueproduksjon, fruktkvalitet og kostnader. Begrenset vekst og redusert avkastning er funnet å ha sin primærårsak i konkurransen om næringsstoffer og vann. Kompostens effekt på jorda var større etter treårsperioden, med økt organisk karbon, overflod av mikrober og biologisk aktivitet samt tilgang på nitrogen, fosfor og grunnvann. Selv om dyrkingen først vil øke mikrobiell aktivitet, vil den avta over tid sammenlignet med uforstyrret jord, og dermed begrense organisk karbon i jorden på lang sikt.[4]

http://winearch.no/wp-admin/edit.php?post_type=page

[1] Domaine Jean Bourdy, Arlay, ”Creator and curator of wines through the ages”, www.cavesjeanbourdy.com

[2] Research Institute of Organic Agriculture FiBL, http://www.fibl.org/en/fibl/themes/biodiversity.ht

[3] Store Norske Leksikon, http://www.snl.no/meitemark

[4] Luke Johnston m.fl.”Organic viticulture research at The University of Adelaide”, Wine Viticulture Journal, January/February 2012.

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save

Save